Jan E. Hansen i dyp Italiarus. (- et leserinnlegg Aftenposten ikke tok inn.)

Den 12/1 hadde Jan E. Hansen enda en av sine underlige kommentarer fra Italia på trykk i Aftenposten. Denne gangen skinner det tydelig gjennom hvordan Hansen har latt seg forføre av sin egen rosa drøm om det deilige Italia og livet i den lille landsbyen han besøker.  Setningene han lar velte utover papiret er som lånt fra en reisebeskrivelse om de ”sunne innfødte ved middelhavet” på 1800-tallet. Jeg siterer:
”(..) Men bygdene er urbanisert allerede for hundrevis av år siden. Bøndene bor i landsbyene. Deres barn vokser opp, den dag i dag, i et perfekt samspill mellom natur og kultur, mellom fortid og nåtid. De sparker ball mot kirkeveggen, savner ikke et offentlig godkjent lekeapparat, og spiser lokale matvarer, hver dag. Deres foreldre lever av å handle med hverandre, betjene hverandre, ikke av å være kunder eller å ha aksjer i internasjonale kjøpekjeder. Derfor merkes finanskrisen nesten ikke. (..)”
Det er knapt så man tror hva man leser. Slike romantiserte beskrivelser hører jo ikke en gang hjemme i en seriøs reisebrosjyre i 2011, men Aftenposten trykker dem altså! Italia er et land i dyp krise med svært høy arbeidsledighet blant unge, store korrupsjonsproblemer, sviktende politiske rettigheter og stadig mindre å leve av for folk flest, for å nevne noen av landets mange, alvorlige problemer. Jeg gad vite om noen italiener ville kjenne seg igjen i Hansens beskrivelse av livet i landsbyene i Lazio, som etter hans utsagn altså knapt merker finanskrisen.
Det er forståelig at kommentator Jan E. Hansen ønsker å leve ut drømmen om å være en skrivende livsbejaer ved Middelhavet, hvem gjør vel ikke det..? Men redaksjonen i Aftenposten burde innse at deres spalter ikke er stedet for å presentere tungt parfymerte reisebeskrivelser som dagsaktuelle sannheter om Italia. Til det er landets situasjon alt for alvorlig.