Fotballens overdrevne betydningsløshet

Høsten er over oss og veien mot en hutrende vinter ligger åpen, det er tøffe tider i Fredrikstad. Jeg tenker ikke på vær og vind og kommunens brøytebudsjetter, jeg sikter selvsagt til fotballens nedrykksalvor. FFK taper så løvet rødmer i skam på trærne og nedfallsfrukten krymper seg i kald ydmykelse .  I høst er det som om hele bylandskapet er med på lagets nedtur.  Bare i veien der jeg bor  har tre gatelykter sluttet å lyse i ren frustrasjon, og i et av gatekryssene har asfalten sprukket og vrengt seg av ergrelse. Det hviler et alvor over Fredrikstad som ingen solgyllen høstidyll kan bøte på. Kan vi virkelig håpe på en trivelig høst og en god vinter med Adeccoligaen ringende som en illsint dommerfløyte i ørene?  Høstkulda er i ferd med å krype nedover ryggraden og langt  inn i klubbhusets korridorer.  FFK-tilhengere over det ganske land er satt på en hard prøve.

Turistene som kommer på besøk til Fredrikstad  er derimot ikke så opptatt av at FFK gjør det bra på banen. Jeg har merket meg at mange av dem til og med setter pris på at vi taper (sic!). De har muligens sine egne lag å heie på. Andre påstår at fotball ikke betyr noe, og vil heller gå på museum i Gamlebyen eller la seg smøre med velduftende oljer på Hankø Spa. Det er godt det finnes et liv også bortenfor fotballen. Det er bra at Fredrikstad har kvaliteter som blir lagt merke til langt utenfor byens grenser og som ikke styres av nedrykksspøkelser og sponsortørke.  Tross alt.

I høst hadde Fredrikstad besøk av et journalistteam fra Nederland. De skriver for en stor gruppe hollendere med smak for det alternative liv. Det handler om mystikk og esoterisk kunnskap, åndelighet og selvrealisering, elementer  som vi FFK-tilhengere  selvsagt finner i fotballen. Disse nederlandske journalistene kom altså helt til Norge for å lete etter ny sjelelig innsikt, og de mente å finne den i våre gamle gravhauger. Det er kanskje ikke så lett for oss sindige østfoldinger å forstå at nedgravde beinrester kan gi nederlendere de villeste oppturer, men sånn er det altså.  Neste vår og sommer venter vi en økning av nederlendere med dype blikk og fargerike klær i Fredrikstad. Det er i grunnen akkurat det samme hvorfor de kommer og hva slags blikk eller klær de har, bare de innfinner seg her med feriebudsjettet sitt og vilje til å bruke det.  Sånn er reiselivsnæringen skrudd sammen, penger fra turistene får hjulene  til å gå rundt i byen, og noen av dukatene vil i neste runde kanskje rulle helt ut på banen til FFK. De kan komme til å trenge dem.

Også i disse dager strømmer det tilreisende til Fredrikstad. Konferanser, møter og seminarer står i kø på hotellene, og når gjestene har tid til overs nyter de byens kultur- og opplevelsestilbud. Hvem trenger vel Barcelona i november når man har Fredrikstad i oktober? I skjærgården er det mer enn god plass og lyset der ute er nå på sitt aller mykeste. Asfaltjungelen byr på trivelige vannhull og nye, spennende restauranter, mens Gamlebyen er et eventyr med sine fargerike, tunge eikekroner.

Vi som nå lider under fotballens uutholdelige tabellakrobatikk  trenger kanskje også en ekstra opptur i høst og i vinter.  Hva med et sjelelig løft eller et aldri så lite åndelig dytt bak? Kulturkalenderen for høsten og vinteren er full av godbiter for både turister, konferansedeltakere og fastboende. Forsyn deg av menyen og gi deg selv en opptur eller to! Neste år kommer det sikkert  en ny og  lysere høst, også på gressmatta.  

GOD MØRKETID fra turistsjefen!