Fredrikstad kommune står midt i budsjettarbeidet for 2009. De lokalpolitikere som nå ikke viser forståelse for at kultur er viktig for Fredrikstads utvikling og innbyggernes fremtidige velferd, risikerer å ødelegge byens sjanser til å møte morgendagens konkurransesituasjon.
For noen uker siden var jeg og hørte på den amerikanske ”byutviklingsguruen” Richard Florida som var på besøk i Norge for første gang. Et digert sirkustelt var satt opp i Larvik der over 1000 mennesker var samlet for å høre Florida spre sitt gospel. Kjernen i det Florida prediket for forsamlingen er i ferd med å etablere seg som en sannhet og en erkjennelse i hele verden, også i Norge, Østfold og lille Fredrikstad. Verden er i forandring; mennesker med kompetanse flytter ikke lenger uten videre dit jobbene finnes, men jobbene flyttes i stadig større grad dit de attraktive arbeidstakerne ønsker å bo. Dette faktum har på mange måter snudd verden på hodet. Dersom bedrifter og institusjoner skal kunne konkurrere om kompetente medarbeidere, er de avhengige av at regionen de opererer i oppfattes som attraktiv. Derfor er det blitt så avgjørende at byer, steder og regioner fremstår som gode og spennende steder å leve og arbeide, og at de enkelte stedene eller byene skiller seg genuint ut fra andre attraktive steder og byer. De beste byene får de beste borgerne og de attraktive byene blir de konkurransedyktige byene. I dette perspektivet er det blitt nødvendig å se de store sammenhengene og å samarbeide bredt. Omdømmebygging, næringsutvikling, arkitektur, kulturtilbud, utdanningstilbud, omsorgstilbud – alle er de knuter i samme nett; nemlig det nettet som skal fange den kompetente arbeidskraften og de betalingsvillige besøkende som vi trenger så sårt for å overleve som region.
”City branding” eller by-merkevarebygging har etter hvert dukket opp i byutviklingens vokabular, og ikke uten grunn. Fredrikstad har sammen med de fleste andre kommuner i Norge vært gjenstand for en rekke attraktivitetsundersøkelser de siste årene. I de undersøkelsene som benytter tunge, statistiske indikatorer har Fredrikstad stort sett fått bunnplassering. I omdømmeundersøkelsene derimot, der folk blir spurt om hvordan de SUBJEKTIVT oppfatter Fredrikstad, kommer byen utrolig godt ut.
City branding handler altså like mye om å påvirke folks oppfatning av byen, som å endre byen i seg selv. Derfor er destinasjonsmarkedsføring så viktig. Derfor gir festivaler og andre kulturarrangement glimrende muligheter til å skape stedsoppmerksomhet og derigjennom bygge en bys merkevare og omdømme.
De siste 6 årene har Fredrikstad doblet antallet hotellgjestedøgn fra ca 60 000 i 2002 til et forventet tall på ca 120 000 i 2008. Vår antatte reiselivsomsetning i den samme perioden har økt fra 200 millioner til over 420 millioner (SSB). Potensialet for reiselivsbyen Fredrikstad er trolig mange ganger høyere enn de tallene vi kan skilte med i dag. Vi er vant til å tenke at etterspørsel skaper tilbud, men i reiselivssammenheng kan man trygt si at også det motsatte er tilfellet; større hotellkapasitet øker etterspørselen. Et fantastisk eksempel på det er satsningen som er gjort i den skotske byen Glasgow. I 1984 hadde Glasgow 4 hoteller, i 2005 hadde de 114. Hvordan klarte de det på 26 år? Jo, blant annet ved å satse tungt på kultur og city branding.
Fredrikstad satser IKKE tungt verken på kultur eller city branding. Kultur er reiselivets råvare. Uten et profesjonelt og stabilt nettverk av kunstnere, kulturaktører, kulturarenaer, -utstyr og -kompetanse, er det nærmest umulig å skape det innholdet som er helt nødvendig for å etablere en inntektsbringende besøksnæring i en by. Vil kulturen igjen bli satt opp mot sykehjemsplasser og skolebøker i den tøffe budsjettkampen som nå kjempes eller vil de fremtidsrettede politikerne tørre å se på midler til kultur som en helt nødvendig investering i byens fremtid?
Det er i stor grad ved hjelp av sin kultur og sin lokalhistorie at Fredrikstad kan skille seg ut fra de andre attraktive byene i verden og faktisk være med i konkurransen om både turistene og de mest attraktive innbyggerne. Derfor må vi sørge for gode vekstvilkår for kulturaktørene våre, derfor må vi ta skikkelig vare på kulturminnene våre og derfor må vi hegne om byens fysiske kvaliteter. Våre lokalpolitikere bør gjennom de neste årenes budsjetter derfor sørge for at de lokale kulturblomstene vannes, gjødsles og stelles godt med, og ikke avspises med en dråpe vann og en neve møkk nå og da.
