Milepælær

Eksamensrunde nr 3 på masterstudiet er over, kun én modul gjenstår. Her går det unna og da gjelder det vel å smi mens jernet er varmt. I dag hoppet jeg  derfor i det sure eplet og bet i gresset mens de varme hvetbrødene forsvant i sola. Det betyr at jeg sendte testmanus og prosjektbeskrivelse til løvens hule, til et utvalgt forlag. Jeg synes jeg er modig….. Iiik, puh.

Ordløse engler på St. Croix

I kveld har jeg  sett en herlig forestilling på St. Croix-huset i Fredrikstad. Frigruppa Studium Actoris, med instruktør Enrico Bonavera fra Il piccolo teatro di Milano i spissen, spilte sitt nyskrevne stykke “Lost Angels”. Ikke et ord ble ytret under hele forestillingen, men det er lenge siden har jeg vært vitne til så god historiefortelling på teater. Ordene i fortellingen måtte vi som publikummere selv formulere inni oss mens vi overvar det som skjedde på scenen. Hver og en la vel til litt hver i historien, men aldri var det vanskelig å forstå hva som skjedde og hva det hele handlet om. Masse latter, en tåre i øyekroken og mye underfundighet, med nydelig lys og musikk som akkompagnement. Ordløs historiefortelling altså….. Lærerikt og spennende for en som er helt opphengt i ord for tiden.

Brageprisvinner om byutviklingens medaljebakside

At debutanten Tone Huse vant Brageprisen for beste sakprosautgivelse 2010, er både inspirerende og oppmuntrende for oss sakprosastudenter. Gratulerer, Tone!  Boka, Tøyengata – et nyrikt stykke Norge, har egentlig sitt utspring i et prosjekt ved Høgksolen i Oslo (HiO), og er en nærstudie av en fire hundre meter lang gate i indre Oslo øst.  Det er ekstra gøy at en ung og ukjent samfunnsgeograf klarer å formidle faget sitt på en så god måte at hun vinner landets mest prestisjetunge litteraturpris. Temaet hun skriver om er dessuten viktig og underkommunisert; dagens integrerings- og byutviklingspolitikk er i ferd med å bli sin egen verste fiende.

Boka skal leses med stor interesse. ETTER eksamen vel og merke!

Iphone-post

Her kommer bloggens første innlegg som er skrevet og postet fra mobilen. Og jada, det er en android frukttelefon med et eple på. Jeg er kommet med i tekno-klubben og bedriver nå utagerende mobiltelefoni på et betydelig høyere nivå enn tidligere. Epler er helsebringende heldigvis. 

Faglitterær forfatter, jeg?

Jeg gjør stort sett som jeg blir bedt om på dette studiet (sic!). Så nå har jeg også svart på oppgaven “Skriv en tekst om dine muligheter og begrensinger som faglitterær formidler i lys av pensum og de erfaringene du har gjort i arbeidet på denne modulen!”  Jeg ser virkelig fram til å diskutere besvarelsene våre på samlingen denne gangen. Vi sees på Bakkenteigen….!   (Bildet: debutant til venstre, forlagsredaktør til høyre)

En begynnelse på en begynnelse?

Det lukter sigarettrøyk og eksos utenfor Olso Lufthavn Gardermoen. Asfalten er nesten gjemt under iståka. Det begynner med tåke altså, tenker jeg, og begynner å gå vekk fra flybussen. Jeg unngår så vidt å tråkke på en fet flyplassdue og dulter i stedet bort i en eldre dame med matchende koffert og veske.  - Unnskyld! roper jeg og spør henne om det gikk bra? -Joda. Puh! Jeg har reisende i bevegelse rundt meg på alle kanter. Noen trekker tunge kofferter etter seg i retning parkeringsplassene. Andre dytter knirkende bagasjetraller mot terminalbygningen. Dit også jeg skal. Det er tåke, men jeg går ikke utenom. Dette er min veg. Berre eg skal gå han. Og det er uråd og snu. Jeg smetter inn svingdøra rett før den lukker seg bak den tunge sekken jeg har på ryggen. Herre gud så trangt. De gamle bildene velter fram.

Jeg drar den fuktige fleecegenseren så langt nedover rumpa jeg klarer mens jeg forsøker å finne balansen på huk i snøen. Det verker i knærne og stikker i korsryggen. Ikke falle, ikke falle! Jeg stirrer konsentrert ned på den konturløse hvite bakken i håp om å få øye på mine egne fotspor, lukker øynene i noen sekunder og reiser meg med armene som balansestaver i vinden. Enda en gang presser jeg blikket mot tåkeveggen. Kan jeg finne en sprekk, en flekk av lys, en silhuett eller et glimt av noe annet enn den gråhvite grøten som fyller lufta? Lyset fra hodelykta klarer ikke å trenge mer enn noen centimeter inn i skodda. Jeg tørker bort tårer og snøkov fra ansiktet før det rekker å fryse fast. Helvetes Svalbard. Skal jeg fuckings dø her eller?

Ny prosjektbeskrivelse

Jeg har revet, hevet og hoppa på tidligere prosjektbeskrivelser og prøvekapitler. Jeg har stramma inn og tatt livet av noen darlinger, og jeg tatt det viktige valget, nemlig hvem jeg skal skrive for. Sånn sett er jeg nesten tilbake til der jeg startet, men med en mye spenstigere satsplanke.

en høytflyvende hotellopplevelse

En eksempeltekst er også lagt ut, og om noen skulle være interessert, kan altså de nye tekstene åpnes med det gamle passordet.